Den som har sett litt på engelsk film, er kanskje kjent med begrepet griseskinnet, når man refererer til fotballen. De første fotballene ble faktisk lagd av dyreblærer, og de fleste ble laget av biter av grisen, som man kunne blåse opp. Disse blærene ble etterhvert dekket med lær, slik at ballene holdt formen bedre, og ble tyngre og mer solide. To skomakere fra Rugby begynte på 1850-tallet å eksperimentere med gummi, og de oppfant samtidig den gummiblæra, som man fortsatt bruker i dag, om i en mer raffinert form. Samtid
ig oppfant de også en håndholdt messingpumpe som man kunne bruke til å fylle fotballene.
Mannen som først patenterte vulkanisering finner man likevel på den andre siden av havet, i USA. Vulkanisering er en kjemisk prosess som binder sammen gummi til et eneste stort molekyl, og er med dette langt mer holdbart og fleksibelt. Vanlig rågummi hadde en lei tendens til å sprekke, og til å miste fleksibiliteten over tid. Fotballen til Charles Goodyear ble vist til verden i 1855. Denne ble meget populær i tidlige former for fotball i USA.
Den ballen som vi kjenner i dag med de ikoniske femkantene og sekskantene ble ikke utviklet før på 1950-tallet, og det tok over ti år før disse ballene ble brukt i verdenscupen i 1970. I dag finnes det meget nøyaktige retningslinjer for hvilke egenskaper en ball skal ha. Vekten skal ligge mellom 410 og 450 gram. Fotballen skal kunne blåses opp til mellom 8.7 og 16.1 psi. Omkretsen skal ligge mellom 68 og 70 centimeter. De fleste moderne fotballer er sydd sammen av 12 femkanter og 20 sekskanter, som enten er lagd av lær, eller av plastikk. Den første ballen av denne typen ble utviklet av det danske selskapet Select. Mønstret ble raskt vanlig i europeiske spill, og fikk gjennomslag i verden da Adidas lanserte ballen som den offisielle VM-ballen.
